Karlson er den eneste som bør være på taket...

Et tips til alle der hjemme: Dersom du vurderer å gå på et blikktak, tenk deg om 350 ganger først. Det var det reparasjonene kostet etter at Simon raste gjennom et av resepsjonens tak. Foruten dette ble lange riper i huden og et kutt i kneet en passende straff for dumme påfunn. Det hele fortonet seg som en dramatisk ettermiddagstur til volleyballbanen, der Ina allerede befant seg. For oss normale er trappene som oftes en naturlig vei og ta, og de færreste vurderer i det hele tatt alternative veier for å komme seg ned. Men, som dere ser av bildet, ligger husene i rekke opp over, og det å gå de samme trappene hver dag ble til slutt for mye for Simon, som var overbevist om at ”snarveien” over takene ville spare ham mange sekunder. I det Simon tråkket på kanten av det øverste taket, knakk det som flattbrød, og Simon satte fart vertikalt. I susende fart nedover traff Simon på tak nummer 2, som han braste gjennom, men klarte å holde seg fast i . Slik ungikk han brekt bein/rygg eller annet. Da Simon senere kom joggende blodig til volleyballbanen der Ina m/flere ventet, måtte det mer enn en forklaring til før ”jeg falt gjennom to tak” sank inn hos forsamlingen som sporenstreks sendte Simon tilbake til helsesjekk hos turens sykesøster.

Det hele har satt dype spor i religionsgjengen, som også bruker historien på sine blogger. Men der er Simon full, ”ellers vil ingen tro at det er sant!!” Vel, vi sitter igjen, taknemlige for at det gikk så bra, tross alt, mens noen tanker ikke så fort slipper tak i oss: ”Har han ingen respekt for andres eiendom?” lurer Ina. ”Er de takene laget av knekkebrød? tenker Simon oppgitt.

P.S. Savner litt kommentarer på bloggen vår. Slå dere løs å gi lyd fra dere! Bare å trykke på blyanten:)