Vi er naa i Cambodia. Her har trasket rundt i tempelruiner og tatt bilder i ca 35 grader. Jepp, det er noe varmt. I tillegg til aa studere verdens storste historiske funn, Angkor Wat, med sine tempelkomplekser datert tilbake til for Olav Tryggvason herjet hjemme i nord, har vi laert mye om landets morke historie. Folkemordet som skjedde mellom 1975-1979, der 25% av befolkningen dode, er likevel lite vektlagt i skolen og mange har knapt hort om det. Rode Khmer(kommunistfloyen blandt Khmer folket) med Pol Pot i spissen kan ha vaert aarsak til at hele 2 millioner menneskeliv gikk tapt. Et spennende tema her er Buddhismens innvirkning paa det som har med straff og forsoning aa gjore. 4 av hovedmennene er paa tiltalebenken, men det er ikke alltid Buddhister er saa opptatt av dette, siden ugjerningsmennene likevel faar elendig karma og vil bli straffet i senere liv. Den morke historien lever videre i den eldre generasjonens minner, hvor faa har opplevd a IKKE miste noen i familien. Det er 95% buddhister i landet, og deres budskap om fred og ikke-vold signaliseres kanskje sterkest gjennom en aarlige fredsmarsj. Buddhisme kan vaere saa mangt, men en ting er sikkert, at om alle var buddhister, ville freden raadet i verden.

Ina og Marthe slo seg los i Angkors jungel tempel. Kanskje litt i meste laget, for noen av vaktene ba dem om aa roe seg ned. Det syntes Ina var litt flaut...

Tempel-forsker Ina er paa pletten!

Nese til nese med en av de mange buddha statuene i det kjente Bayon tempelet

En artig severdighet er Den Flytende By. Her var det yrende liv, det var butikker, hus og kirker, og en god del trafikk; det rare var at alt skjedde paa vannet! Og med tanke paa at vannstanden kan forandre seg fra torketid til regntid med hele 11 meter, saa er dette ganske imponerende. En annen ting som, om ikke like imponerende men heller trist, var at ungene fra svaert ung alder var laert opp til aa tigge fra turister. Smaa unger som holdt slanger og sang mens de hjalp mamma aa padle for aa holde folge med baaten vaar og ba om "one dollar."



Livet paa sjoen gaar som normalt. Noen av barna faar tiden til aa gaa med litt kortspill i baaten utenfor huset sitt



En kirke maa til, ogsaa i en flytende by. Denne er katolsk, og var en av flere kirker.
Dette blir nok eneste blogginnlegget her fra Cambodia. Vi reiser snart til Thailand (forhaapentligvis, et lite usikkert moment om stengning av flyplass paa grunn av politisk uro) og skal bli der resten av turen, forst i chang Mai, der etter i Bangkok og eksamen blir paa Cosa Mui 9 april. Simon tar turen hjem 10 april, mens Ina skal fortsette turen gjennom Laos og Vietnam i tre ekstra uker og hilse paa Malariamyggen, den styggen!
Hei og hopp!
Hei kjære venner!
ReplyDeleteLenge siden jeg har vært innom bloggen deres nå. Koselig å innom å lese litt om alt det spennende dere opplever!
Må si det frister sterkt å være i varme strøk, her hjemme har vi endlig begynt å kjenne våren som kommer. Det er mye fint vær og sol men er jo fortsatt ganske kaldt...
Hilser fra Morten også:)
heihei ina!
ReplyDeletedu så gudd å lese! tviler IKKE på at vaktene måtte sette dæ litt på plass :P
å den flytende byen virk jo heilt rå!! erke lange veien til en dukkert!
hadde passa mæ perfekt den derre!
må være veldi kjipt å gå i søvne da..
eller være av den slaget som stadig blir båtsjuk..men tenk da, et stupetårn fra taket!!!!eneste kjipe er hvis det er lavvann og du stuper fra 10 meteren....
kos dykken videre!