Tilbakeblikk paa Kambodsja

I Kabodsja reiste vi paa tur til en foss vi fikk hoere var helt fantastisk. det var den ogsaa, syntes Simon og Ina, og ca. halve Kambodjsa som hadde ferie akkurat den dagen vi reiste hit. Sjeldent har vi badet for et saa stort publikum. Ikke bare var bikini et svaert uvanlig syn, men ogsaa jenter som klatret i fjell og fosser.

Fem baht til den som kan finne Simon paa bildet... En av to "uten klaer" :)

Aldri har en baguette med ost og skinke smakt saa godt. Men paa super'n i Siem Reap hadde de alt. Sveitsisk ost i loesvekt!!

Maten saa veldig spektakulaer ut paa den franske restauranten vi fant i Phnom Penh. Men styr laaaangt unna chillisausen den saerveres med... Ellers brenner hele munnen i ... lang tid framover.

En stille stund sammen med en buddhistmunk i Angkor Wat. Han hadde en fridag fra skolen grunnet kvinnedagen, saa den skulle nytes.

Hva kan jeg si? Angkor Wat var er stedet for de fleste. Baade den religioese og den lekne. Simon i nydelig positur. En meget kledelig statue det der.

Ikke like lett og gi liv til denne statuen, men Ina gir det et forsoek! Tilskuerskaren ble etterhvert saa pass stor at det ble litt ubehagelig aa spille doed statue...

Leke?? Da vi fant minitivoliet paa toppen av kjoepesenteret trengte ingen aa be oss to ganger. Saerlig Simon slo seg loes, og var ekstremt fornoeyd med hvor billig det var aa "kaste bort" pengene.

Vaer hilset Nordboere!

Vi er naa i Cambodia. Her har trasket rundt i tempelruiner og tatt bilder i ca 35 grader. Jepp, det er noe varmt. I tillegg til aa studere verdens storste historiske funn, Angkor Wat, med sine tempelkomplekser datert tilbake til for Olav Tryggvason herjet hjemme i nord, har vi laert mye om landets morke historie. Folkemordet som skjedde mellom 1975-1979, der 25% av befolkningen dode, er likevel lite vektlagt i skolen og mange har knapt hort om det. Rode Khmer(kommunistfloyen blandt Khmer folket) med Pol Pot i spissen kan ha vaert aarsak til at hele 2 millioner menneskeliv gikk tapt. Et spennende tema her er Buddhismens innvirkning paa det som har med straff og forsoning aa gjore. 4 av hovedmennene er paa tiltalebenken, men det er ikke alltid Buddhister er saa opptatt av dette, siden ugjerningsmennene likevel faar elendig karma og vil bli straffet i senere liv. Den morke historien lever videre i den eldre generasjonens minner, hvor faa har opplevd a IKKE miste noen i familien. Det er 95% buddhister i landet, og deres budskap om fred og ikke-vold signaliseres kanskje sterkest gjennom en aarlige fredsmarsj. Buddhisme kan vaere saa mangt, men en ting er sikkert, at om alle var buddhister, ville freden raadet i verden.

Ina og Marthe slo seg los i Angkors jungel tempel. Kanskje litt i meste laget, for noen av vaktene ba dem om aa roe seg ned. Det syntes Ina var litt flaut...

Tempel-forsker Ina er paa pletten!


Nese til nese med en av de mange buddha statuene i det kjente Bayon tempelet

En artig severdighet er Den Flytende By. Her var det yrende liv, det var butikker, hus og kirker, og en god del trafikk; det rare var at alt skjedde paa vannet! Og med tanke paa at vannstanden kan forandre seg fra torketid til regntid med hele 11 meter, saa er dette ganske imponerende. En annen ting som, om ikke like imponerende men heller trist, var at ungene fra svaert ung alder var laert opp til aa tigge fra turister. Smaa unger som holdt slanger og sang mens de hjalp mamma aa padle for aa holde folge med baaten vaar og ba om "one dollar."




Livet paa sjoen gaar som normalt. Noen av barna faar tiden til aa gaa med litt kortspill i baaten utenfor huset sitt



En kirke maa til, ogsaa i en flytende by. Denne er katolsk, og var en av flere kirker.

Dette blir nok eneste blogginnlegget her fra Cambodia. Vi reiser snart til Thailand (forhaapentligvis, et lite usikkert moment om stengning av flyplass paa grunn av politisk uro) og skal bli der resten av turen, forst i chang Mai, der etter i Bangkok og eksamen blir paa Cosa Mui 9 april. Simon tar turen hjem 10 april, mens Ina skal fortsette turen gjennom Laos og Vietnam i tre ekstra uker og hilse paa Malariamyggen, den styggen!

Hei og hopp!

Karlson er den eneste som bør være på taket...

Et tips til alle der hjemme: Dersom du vurderer å gå på et blikktak, tenk deg om 350 ganger først. Det var det reparasjonene kostet etter at Simon raste gjennom et av resepsjonens tak. Foruten dette ble lange riper i huden og et kutt i kneet en passende straff for dumme påfunn. Det hele fortonet seg som en dramatisk ettermiddagstur til volleyballbanen, der Ina allerede befant seg. For oss normale er trappene som oftes en naturlig vei og ta, og de færreste vurderer i det hele tatt alternative veier for å komme seg ned. Men, som dere ser av bildet, ligger husene i rekke opp over, og det å gå de samme trappene hver dag ble til slutt for mye for Simon, som var overbevist om at ”snarveien” over takene ville spare ham mange sekunder. I det Simon tråkket på kanten av det øverste taket, knakk det som flattbrød, og Simon satte fart vertikalt. I susende fart nedover traff Simon på tak nummer 2, som han braste gjennom, men klarte å holde seg fast i . Slik ungikk han brekt bein/rygg eller annet. Da Simon senere kom joggende blodig til volleyballbanen der Ina m/flere ventet, måtte det mer enn en forklaring til før ”jeg falt gjennom to tak” sank inn hos forsamlingen som sporenstreks sendte Simon tilbake til helsesjekk hos turens sykesøster.

Det hele har satt dype spor i religionsgjengen, som også bruker historien på sine blogger. Men der er Simon full, ”ellers vil ingen tro at det er sant!!” Vel, vi sitter igjen, taknemlige for at det gikk så bra, tross alt, mens noen tanker ikke så fort slipper tak i oss: ”Har han ingen respekt for andres eiendom?” lurer Ina. ”Er de takene laget av knekkebrød? tenker Simon oppgitt.

P.S. Savner litt kommentarer på bloggen vår. Slå dere løs å gi lyd fra dere! Bare å trykke på blyanten:)

Her er stranda vi så å si bor på. Det tar 2 minutter og subbe ned, og det gjør vi flere ganger daglig både for å spise, bade eller spille litt strandfotball.


Solnedgangen på Coral bay på andre siden av øya vår er heller ikke å forakte. Den taler vel for seg selv.

For Simon var det sjelefred å se Moonlight-skilte da han hoppet i land på paradisøya. Å være borte fra sin kjære arbeidsplass i hele 3 mnd. er nemlig nesten mer enn han kan bære. Ina sverger hun så en tåre i øyekroken hans da han stabbet seg opp trappene til den litt slitte restaurante han ellers aldri ville gitt en sjanse på en normal dag.


Stranda vår fra en annen vinkel. Vi bor til høyre helt borti skogen bakerst i bildet.

Her ser dere den nydelige utsikten fra den lille, søte hytta vår. Deilig å sitte og høre bølgene slå mot stranda mens vi kjenner den milde sjøvinden i ansiktet:)