Skip o`hoi!

Vi befinner oss for øyeblikket på Pherenthian, ei lita paradisøy på østkysten av Malaysia. Neste stopp østover er Filippinene. Turen bort tok ca 30 min i en rimelig sprek båt som sørget for luftige svev på bølgene. Dette er virkelig et paradis, utrolig vakkert. Turisme er eneste næringsvei for de som bor her, men mange sliter likevel med engelsken, og får problemer når vi spør om visse endringer på matbestillingene. Tipset er å avstå fra lange setninger, men prøve å bruke enkle nøkkelord som "extra sauce", "no mushroom" eller "eggs burned on both sides"(sistnevnte var Inas fortvilte forsøk på å unngå salmonella og endte med at egget som lå trygt plantet i sentrum av en diger kyllingsandwich nesten gikk i vasken på grunn av rennende plomme, noe hun klagde over lenge etterpå. Etter det har Simon måttet spise der aleine...) En annen sjarm med øya er jo at strømmen produseres av lokale aggregater som er dieseldrevne, og vi har da strøm kun mellom 19.00 og 07.00 i døgnet. De fleste kjører dette opplegget, og det er av naturlige grunner da umulig å få seg fersk juice til frokost eller lunsj. Det er heller ikke særlig miljøvennlig. De har tydeligvis ikke hørt om solcellepanel!

For tiden går dagene ca slik: 08.30: 2 pannekaker med smør og sukker/musli med yoghurt til frokost. 09.00: 3 timers superspeed forelesning om Islam. 12.00: lunsj i form av supersvær biffsandwich med pomfritt/soppsuppe, pasta eller annen intetsigende billigmat. 13.00: Pensumlesning/soling/bading. 14.00: sandfotball/volleyball. (Idag slo vi noen finske gutter i volleyball, mens vi har noen høner å plukke med en svensk trio som slo oss i sandfotball på lumpent og uærlig vis. En råtass av en høy svenske som lå i sanda mer enn han stod, og brukte armene så mye at han etter å vært hovedmistenkt som den som slo Simon der gutter ikke vil bli slått, rev av Inas bikinioverdel, til hennes store forfjamselse! Det kaller jeg bonus for å være usportslig! En annen kuriositet er at de finske guttene kjente til både Sølvpilen og Tex Willer tegneseriene, til Simons store begeistring.) 19.00: middag på en av de 4-6 restaurantene på denne mini øya. 21.00: film på storskjerm/kortspill/pensumlesing. 24.00: Sove trygt og godt blandt lopper og lus og gudvethva, i et laken fullt av sand.

Vi blir i paradiset frem til 5 mars. Da går turen til Kambodia, eller hvordan det nå skrives. Det er visst veldig god mat der sies det. Undertegnede har sine tvil om akkurat det...

PS: De som tror Ina står bak alle de språklige vendingene i bloggen vår må/bør tro om igjen!

Begivenhetsrike dager

Da proever vi oss paa en ny oppdatering av bloggen, men det er nesten litt vanskelig aa vite hvor vi skal begynne. Vi proever! Forst av alt befinner vi oss naa i Kuta, en by et stykke sor for Ubud hvor vi har vaert til naa. Fortsatt Bali. Her er atmosfaeren totalt forskjellig fra det fredelige og rolige Ubud, hvor turistene tross alt var i mindretall. Kuta er oyas party hovedstad, og det merkes godt blant annet paa alle turistene som dukker opp over alt. Likevel, etter kun en dag her, er vi super fornoeyde! Dagen i dag gikk med til surfekurs, noe som var utrolig morsomt, og veldig slitsomt! Utrolig nok er vi begge to (eller Simon) i god behold, og ingen skader inntraff. Bortsett fra en mini hodeskade hos Simon da, som tok i mot sandbunnen med hodet i et svalestup av brettet.


Vi hadde en type nybegynnerbrett som gjorde at det ikke var alt for vanskelig aa faa tak i boelgene, og vi klarte flere ganger aa surfe inn til stranda begge to, om ikke superelegant.


Mot slutten av oppholdet i Ubud hadde vi en spesiell opplevelse. Langt inn i jungelen(nesten i hvert fall) skulle vi besoke en kar som kaller seg Ratu Bagus, bokstavelig oversatt den store dronning. Men en dame var han ikke. Han har faatt seg en gjeng av tilhengere, ogsaa i vesten, som kommer hit for en livsforandrende opplevelse. Han driver med shaking som aandelig(for oss fysisk!) ovelse. Det er rett og slett vanskelig aa beskrive hele sanseintrykket av creepy latter og unaturlige kroppsbevegelser. Alle gjorde dette paa ulike maater, men poenget var aa faa kroppen til aa riste saa mye som mulig til man eventuelt kommer i transe eller begynner aa le ukontrollert. Det sies at energien som ligger i oss frigjores og kan utrette helbredelse og andre mirakler, saerlig gjennom latter. Vi maatte ut paa gulvet vi ogsaa, saa var det bare aa riste los. Gjett om det var slitsomt! Svetten rant etter 2 minutter.




Saa ankom Bagos selv, og motet begynte. I korte trekk la han ut om hvordan glede er viktig bade for trivsel og helse. Ratu Bagus er en skikkelig karismatiker, og hadde hjelp av et par lokale til aa demonstrere latterkick og diverse ting(bl.a kong fu og dansing) som kunne laeres gjennom shaking. Deretter var det tid for vitnesbyrd i kjent pinsestil, kreft og ufruktbarhet var helbredet i shakingens og Ratu Bagus navn.

Og siden Simon var bestemt paa aa finne ut av om det var noe i dette, holdt han pa ekstra lenge under shakingen. Dette lot ikke moteleder Ratu Bagus gaa hus forbi her, og maatte be om et vitnesbyrd om hva han kjente under shakingen. Simon kunne jo ikke la muligheten til aa vitne foran hele forsamlingen hos Ratus passere, saa en litt tvilsom forklaring paa at han kjente noe energi i fingertuppene ble mottatt med begeistring hos tilhengerene, tvil blant studentene i etterkant. Selv er han uvillig til aa kommentere saken.


PS> Ratu Bagus kan soekes opp paa Youtube. Det er forresten han som staar til i hvitt til venstre paa det siste bildet.

Ubud, Bali

Vi befinner oss for oyeblikket paa Bali, en noksaa stor oy et stykke nord-vest for Australia. For oeyeblikket bor vi i en landsby som heter Ubud, mens vi reiser videre til party- og surfebyen Kuta om noen faa dager. Paa Bali er det fortiden regntid. Det regner et par timer om dagen, og gatene flommer over av vann. Baade idag og i gaar har det lynt og tordnet til den store gullmedalje. Folk tilbyr taxi for hver 30 meter vi gaar i laaange trange gater full av trafikk. Godt utvalg av restauranter og butikker.




Folk er vant med turister her, mange driver flere karrierer samtidig, de fleste kan fungere som taxi, mens mange ogsaa kan tilby rafting og turgaaing til en vulkan. Maten er ogsaa upaaklagelig, bortsett fra en pizza Simon fikk idag med noe som minner om sursot tomatsaus med alt mulig, blant annet bonnespirer og GULROT! Hvem hiver gulrot paa pizza??? Vi er naa ferdige med forste eksamen om kristendom. Vi tok den ute i friluft i noe som kan minne om en naturpark, kun tak, ikke vegger. Rar opplevelse. Vi er rimelig sikre paa et greit resultat, og ettersom ingen har stroket paa studiet paa 6 aar, er sannsynligheten liten.


Religionen vi har under lupen her er hinduisme. Men disse hinduene er ikke som alle andre hinduer. Det er steinskulpturer overalt, og mange av dem symboliserer gode eller onde usynlige krefter eller aander. Man ofrer til gode aander ved aa lage en slags kurv og fylle den med blader og blomster og kaffe og sigaretter(det gaar et rykte om at de liker aa roke nemlig). Disse ofrene plasseres over bakken. Offer til de onde aandene fungerer mer som distraksjon, naar aandene kommer gaaende forbi huset ser de offeret og gaar ikke inn i huset. Vi bor i smaa hus her, og maa si det er snilt av eierne aa sorge for friske offer paa trammen hver morgen! Ellers omgir store rismarkomraader stedet der vi bor, og byr paa mange turmuligheter, samt en oekologisk restaurant der man kan plukke sine egne groennsaker til middagen. Fasinerende!